Aurland

Vi reiste til Bergen 30. mars, og bestemte oss for overnatte et sted p veien. Valget falt p Aurland.



Det er alltid morsomt bo p et nytt sted, selv om det bare var for en natt og det blste nordavind fra alle kanter - s snart vi hadde ftt i oss litt mat, "besiktiget" vi stedet. Siden det var lrdag kveld, var ingen butikker pne, men det fantes noen spennende forretninger der, som jeg kunne tenke meg beske ved en senere.

Rorbuene p Vangsgrden gjestgiveri



Utsikten fra Rorbua

Tatt fra bryggen, hvor store cruiseskip iblant legger til.


Aurland kirke

Gammelt mter nytt (se grsteinsmuren til hyre)


Du har vel hrt om Aurlandsskoen? Da jeg var ung, mtte alle ha Aurlandssko. Ingen tenkte over at skoene ble laget i Aurland.

Det var det jeg fikk med meg av tettstedet Aurland. Neste gang fr jeg kanskje muligheten til reise med Flmsbanen - den skal vre en opplevelse i seg selv. For vr del bar turen videre til Bergen tidlig neste morgen.

Ny hjemmeside!



Da har jeg ftt egen blogg - p ny hjemmeside :)

Har du lyst til flge meg videre, finner du meg her: www.jane-mysen.no

Jeg nsker dere en fortsatt god vinter!

  • Publisert: 08.01.2012 @12:53
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 16

Mitt siste blogginnlegg

Da har jeg bestemt meg for permanent avslutte bloggingen. Jeg fler meg ikke fortrolig med det - ikke har jeg tid heller.

pner ny hjemmeside 1. desember, s nsker du flge meg videre, finner du meg p www.jane-mysen.no

Prvde for et par r siden fre dagbok p hjemmesiden min - det har jeg tenkt gjre n ogs, kanskje ikke med en gang, men snn etter hvert. Eller kanskje jeg lager en egen blogg der inne :) Har visst prvd det en gang fr ogs, og n her - s vi fr vel se hvordan det gr :)

Idisse tider holder hjemmesidedesignet p utarbeides, er veldig spent p hvordan det blir til slutt. Liker bruke rdfargen jeg har hatt p hjemmesidedesignet og bloggen, mulig den fres videre. Den har blitt en del av varmerket mitt, fler jeg.

nsker alle som kikker ennom en riktig fin frjulstid, og en god jul, og et godt nytt r.


Gode tanker fra Jane

  • Publisert: 20.11.2011 @15:34
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 8

Hvorfor jeg skriver?

Det kan du lese om p NorskeSerier-bloggen i dag :)


Utsikten fra kontoret mitt nr det er sn ute.
I r larKong Vinter vente p seg,
men hper det ikke blir altfor lenge til han kommer!

Ha en fin dag!

  • Publisert: 16.11.2011 @10:09
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 14

Noen steder ser det ut som en krigssone ...

Det er mye skog p Hadeland, og i omrdet hvor jeg bor str grantrrne s tett at det noen steder er ufremkommelig.

Jeg elsker granskogen. Den hvisker og snakker til meg, nr jeg rusler med Connie og fotoapparatet. En kvinne sa en gang til meg at jeg skulle lytte til trrne - de har opplevd mye, og er rike p erfaringer. Etter det har jeg blitt ekstra vr for gransuset.

Sm grantrrbarn har vokst seg store i lpet av de tredve rene jeg har gtt her. Et grantrevokser en halv meter i ret, sies det. Det er trist nr jeg finner dem slik.

Jeg er klar over at dette er naturensgang- vind, kulde, snog vte gjr sitt til at skogen faller. Men vi burde vre flinkere til utnytte ressursene. For bare i omrdet rundt meg ligger det nok flere hundre trr og rtner.

Noen steder ser det ut om en krigssone.


Her er det veldig fuktig. Treet har et sr i siden og har byd seg etter bakken.


I det som str igjen av dette treet, har det vrt hakkespett p ferde.
Den har nokblitt mett mange ganger pstokkmaurene i denne stammen.


Denne er delt p midten! Rttene er sterke, men det kan nok hende dette treetvelter til vinteren.


For det meste er skogen frodig og grnn, og over seiler skyene.

Jeg liker mangfold, og det kan vre like fint rusle mellom halvdde trr, som blant de mosegrnne. Nr skogen blir hy, slipper ikke lyset ned til vegetasjonen p bakken, som blir naken. Om vren ligger det likevel store tepper med hvitveis mellom de veltede trestammene, og nr sommeren kommer for fullt tar bregnene over. For det er slik det er i naturen - det er alltid "noen" som tar over og drar nytte av.

  • Publisert: 09.11.2011 @20:39
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 12

Angeya er dd, men minnene lever

Islandshestene fr norrne navn og blir gjerne oppkalt etter hva slags gemytt de har, utseende eller noe annet som srpreger hesten.

Angeya ble oppkalt etter en av Heimdalls ni mdre. Heimdall er vokter av Bivrost, som er regnbuen, veien mellom sgard og Midgard / Jorden og Himmelen.

Angeya var livlig og vken, med en krusete, litt morsom pannelugg. Detvirket nesten som om hun skiftet farger etter vr og humr.

IngenavIselins hester har hatt mer "motor" enn Angeya.For meg s detiblant ut som rene rodeoen ute p tomta, fr de kom seg av grde, og jeg beundretIselin, som klarte bli sittende i salen.

I begynnelsenpleide jeg vre med p rideturene deres.Jeg gikk med Connie, nt natur og samspillet mellom mennesker og dyr.

Visste du forresten atnr man frst har ftt en islandshest ut fra Island, kan den aldri komme tilbake? Islendingeneer flinke til verne om rasen - er redde for sykdomosv. At de ogs avler p hest for kjttets skyld, skal jeg ikke skrive mye om her.For oss, som lever s "nr" hesten, er det ufattelig at noen kan orke spise hestekjtt. Det samme syneshvdingen smund i"Utvalgt av gudene". Han var bare ndt til synes detsamme som meg nr det gjaldt den saken.

Livet med Angeya var som et eventyr for Iselin. Jeg kunne nok st med klumpen i halsen nr hun etter hvertred ut i skogen p egen hnd, mensamtidig flte jeg meg trygg. Om Angeyahadde mye fremdrift, var hun kald i hodet. Det er etter min mening den viktigste egenskapen en hest m ha.

For to r siden reiste vi medAngeyafor bedekke henne. Hun hadde det fint, gikk p beite sammen medflere hopper med fll, ogvikunne se at hun koste seg.

Etter flere r, snudde eventyret og ble til bli et mareritt. Iselin fant Angeya dd p beitet!

Verden raste sammen for datteren min i lpet av noen sekunder, og jeg som mor fikk kjenne p smerten det er se ens eget barn opplses i sorg.

Angeya hadde vrt den hun ofte oppskte nr hun var lei seg. Angeya var p en mte hennes andre mor eller beste venninne, og n var hun dd!

Det var et grusomt syn som mtte henne der p engen. Blant blomster og grnt gress, l en oppblst hestekropp med stive bein og vissen pannelugg. Fluene krabbet rundt i ynene, som var innsunkne og blasse.

N har det seg slik at Iselin er en av toppbloggerene p hest.no. Hennes store lidenskap er fotografering og filming. I sorgen laget hun en minnefilm for Angeya. Finn frem noe trke trer med, for jeg kan love deg at denne filmen vil rre ved det innerste og mest flsommei hjertet ditt.

Samtidig gr livet videre, det gjr det ogs for Iselin. Hun har nye hester som hun kan se sin kjrlighet over. Men Angeya vil hun aldri glemme.

Det blir sagt at sorg er straffen for at man har ftt lov elske. Hva tenker du om det?

  • Publisert: 04.11.2011 @13:39
  • Kategori: Hester
  • Kommentarer: 8

Ferdig illustrasjon p Flammedans 45


Her er den ferdige illustrasjonen p Flammedans 45

Illustratr: Anders Kvle Rue

Hva synes du om illustrasjonen?


  • Publisert: 03.11.2011 @18:29
  • Kategori: Flammedans
  • Kommentarer: 6

Om finne inspirasjon

Jeg blir ofte stiltsprsmlet: - Hvor finner du inspirasjon?

Inspirasjonen lever i meg hele tiden. Muligens fordi jeg evner glede meg over de sm ting i hverdagen.

Nr jeg kikker ut av vinduet og ser fugler som hakker i fett og meiseboller, blir jeg fylt av glede.
Et grantre med skarpgrnne nler eller bjrkeblader som springer ut og blir irrgrnne fr hsten farger dem gule, brune og rde, fler jeg en inderlig tilfredshet.

Dtrene mine inspirer meg, bare det tenke p dem, gjr meg glad. Jeg kjenner ogs kjrlighet nr jeg tenker p barnebarnet mitt Minken, som er blitt ett r og er verdens herligste.

Jeg inspireres av de gode flelsene jeg kjenner nr jeg tenker p samboeren min som ikke nsker meg annet enn godt, og foreldrene mine som stadig ringer og spr hvordan det str til. Det gir inspirasjon kjenne at man kan elske og bli elsket. Ssknene mine inspirerer meg, og jeg er s heldig ha fire av dem. Herlige mennesker som er mitt hjerte nr.

S er det Connie, min beste venn og turkamerat. Hun er syv r n, og vi har gtt hundrevis av mil sammen ? p fjellet, i skogen, ved sjen og i byer pforskjellige kanter av landet. Vi har gtt i solskinn, regnvr, vind og snvr, opplevd natur som er s vakker at man kan miste pusten av mindre.

Det finnes ikke noe bedre enn stikke nesen inn i pelsen hennes nr jeg er lei meg og trenger trst. Ord trengs ikke, jeg kan kjenne at hun vil meg godt, at hun er like glad i meg som jeg er i henne.

Vi har seks katter som alltid kommer meg malende i mte. Nr jeg stryker den myke pelsen deres, blir jeg nok en gang fylt av inspirasjon. Det skjer ogs nr jeg str og lener meg til gjerdet og ser p hestene, som datteren min steller med kjrlig hnd.

Jeg har noen gode venninner, som aldri glemmer meg nr det skal arrangeres noe, enten det er en fest eller bare sitte sammen med et glass vin og snakke. Inspirasjonen kommer nr jeg ler sammen med dem, eller har alvorlige eller dype samtaler.

Livet har mange nyanser, og jeg finner inspirasjon ogs hos dem som ikke er glad i meg. I dem som gjr det de kan for pfre meg smerte. Det er interessant prve sette seg inn i andre menneskers tanker og vremte ? Det skaper et ildfullt og innflkt flelsesliv hos personene i bkene mine. For motstand kan brukes til noe positivt, hvis man bare tenker seg om.

Akkurat n sitter jeg foran peisen i en hytte langt inne p fjellet. Connie sover etter en lang tur og et mltid mat, mens jeg nipper til et glass rdvin og ser mrket trykke seg mot vinduene - jeg fler meg trygg og tilfreds med dagen som har gtt.

Jeg er glad for at jeg kan la meg inspirere av mrket, ensomhetenog stillheten. For som Anna i "Flammedans" sier til barna sine nr de er mrkeredde: - Det finnes ikke noe i mrket, som ikke er der n det er lyst.

Hva virker inspirerende p deg?

Det lukter sn!

N er det like fr snen kommer - jeg kjenner det med hele meg.

Gradestokken viser jevnt over kuldegrader i skyggen, og jeg nyter ha vinduet oppe om natten. Hvis jeg vkner, er det lettere sovne igjen nr sengen bader i mnelys, synes jeg.

Mnen gjr meg godt, den er min venn- nr jeg rusler turer om kvelden hender det at jeg i fryd trekker pusten, smiler mot den, og lurer p hvordan jorden ser ut derfra? Liten og bl sier astronautene, det er vanskelig forestille seg, enda jeg har sett bilder og vet at det er slik.Jorden er mitt hjem, den er stor for meg, en vakrere planet finnes ikke i heleuniverset.



S var det snen da. Dette hvite pudderet som lander med forskjellig tyngde og strrelse, som tetter veier og legger marken de.

Jeg bor i et av Hadelands verste snhull, men nr snen faller, blir jeg glad. Det fles som om den underholder meg, og jeg bryr meg ikke om jeg m mke, verken veier eller tak.

Snfreseren er en god venn nr snen er tung og vt - uten den kan det hende at jeg hadde sndd inne. Har en snill samboer ogs da, som synes det er greit ta i et tak, selv om han erbergenser og har et helt annet syn p vinter enn meg.

Fr snen kommer, er det mye som m gjres. Den biten kjenner de fleste som bor i Norge til. Det er ikke morsomt f blomsterpotter eller hageredskaper, som river og spader i freseren!

S i dag skal blomsterpottene inn, trampolinen skal tas ned, sammen med husken p huskestativet. Jeg gleder meg til det er gjort - da er jeg klar for ta imot Kong Vinter.

Hva synes du om sn?

  • Publisert: 15.10.2011 @14:05
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 14

Husk fuglene!

Den kalde rstidenbanker p,det begynner bli vanskelig for fuglene finne mat.
La oss ta godt vare p dem i vinter,legg mat p fuglebrettet eller heng opp meiseboller- de trenger oss.

November 2010 ~ Sidensvans i rognebrtreet utenfor stuevindet mitt.

Fuglene

rnen er fuglekonge, den har et farlig ry.
Blod smaker best dens tunge, den svever over sky.
S synger snille Henrik fra Eidsvoll Prestegrd,
Og lrer oss om fuglene i fine skogen vr.

Og papegyen sladrer om alt - ditt og datt.
I dammen snadrer anden, den vraker ingen mat.
Den svarte krka stjeler i furen spilte ert,
men vanskelig man teller de mark den har fortrt.

I luften synger lerka, bokfinken i et tre.
P vannet gynger svanen sin barm s hvit som sn.
S synger snille Henrik fra Eidsvoll Prestegrd,
og lrer oss om villfugl og fugl i parken vr.

Og hanen vekker lathans, med rst som en trompet,
og mor si hne klekker et egg, hver morgen ett.
Hvor mange snes forresten er ikke lettvint sagt.
En kunne nesten si det slik at penger den har lagt.

P taket hermer stren, den hermer hva den vil.
Sin hytte bygger skjren av pinner i en pil.
Men skogens syngemester er taletrosten nok.
Han i det lille hodet sitt har jo en notebok.

De synger alle fugler, men hver p eget vis.
Selv gamle kirkeugle vil synge Herrens pris.
S synger snille Henrik fra Eidsvoll Prestegrd
og lrer oss om fuglene i fine skogen vr.

Henrik Arnold Wergeland

August 2011 ~ Tranerp yerfjellet.

Hva er ditt forhold til fugler?

Haen fortreffelig fredag!

  • Publisert: 14.10.2011 @08:20
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 8
Les mer i arkivet April 2012 Januar 2012 November 2011
hits